Ragnhilds Refleksjoner. Språk, litteratur og nye medier.

I begynnelsen av dette semesteret var jeg så heldig å få bli med på studietur til Vimmerby. Lite viste jeg før avreise hvilket inntrykk dette skulle gi meg. ❤️ Som lita jente i ei bygd utenfor Lyngdal vokste jeg opp med stort sett bare gutter å leke med. Det var skog, fjell, kniv, sag og hyttebygging dagene gikk i. Vi lekte og lekte og ble aldri lei. Jeg har ikke minner om at leken tok slutt, den gikk bare over i en anden lek.  Du tenker kanskje det er rart at jeg nevner dette i denne sammenhengen,  men for meg er det veldig reelt og viktig. For den følelse av barnslig, ubekymret frihet som jeg husker fra min barndom kjente jeg plutselig igjen i mitt møte med Astrid Lindgrens historie og verden. Det var både overveldende, skummelt og spennende på samme tid. For blir man egentlig for gammel til å leke? I Teorien mener noen at det er i leken at barnet blir et hode høyere enn seg selv, men jeg lurer på om det bare gjelder barn. For følelsen av å kunne omfavne, gå inn ...