Når omgivelsene vekker barndomsminner.❤️
I begynnelsen av dette semesteret var jeg så heldig å få bli med på studietur til Vimmerby. Lite viste jeg før avreise hvilket inntrykk dette skulle gi meg. ❤️
Som lita jente i ei bygd utenfor Lyngdal vokste jeg opp med stort sett bare gutter å leke med. Det var skog, fjell, kniv, sag og hyttebygging dagene gikk i. Vi lekte og lekte og ble aldri lei. Jeg har ikke minner om at leken tok slutt, den gikk bare over i en anden lek. Du tenker kanskje det er rart at jeg nevner dette i denne sammenhengen, men for meg er det veldig reelt og viktig. For den følelse av barnslig, ubekymret frihet som jeg husker fra min barndom kjente jeg plutselig igjen i mitt møte med Astrid Lindgrens historie og verden. Det var både overveldende, skummelt og spennende på samme tid. For blir man egentlig for gammel til å leke? I Teorien mener noen at det er i leken at barnet blir et hode høyere enn seg selv, men jeg lurer på om det bare gjelder barn.
For følelsen av å kunne omfavne, gå inn i, og være tilstedet i et her og nå øyeblikk som leken ofte bærer preg av, gav meg en frihetsfølelse som oplevdes som å være et hode høyere enn seg selv. Leken har ingen alder tenker jeg og kunne jeg ha spurt Astrid Lindgren så er jeg ganske sikker på at hun ville vært enig.❤️
Hei Ragnhild!
SvarSlettDette var veldig fint å lese, men det du skriver er også veldig spennende! Det er noe magisk over evnen barn har til å leke, og jeg har ofte undret meg over hva som gjør at vi mister den. Det er Vygotskij som har sagt at man blir et hode høyere enn seg selv i leken, og jeg undrer meg sammen med deg om det kan virke på samme måte hos oss voksne. Jeg har en ganske lik erfaring med å være i Astrid Lindgren värld som du har hatt - det er et eller annet i lufta der som gjør at det er så naturlig å bli leken igjen! Det hadde vært spennende å høre mer av dine refleksjoner rundt lek, så jeg håper det blir tema for et nytt innlegg :-)
Hei Ragnhild! Så gøy å lese om din opplevelse av studieturen 😊 Jeg ble veldig inspirert av hvilke følelser dette vekket hos deg, og jeg likte godt hvordan du beskriver teorien om at det er i leken at barnet blir et hode høyere enn seg selv, men at du undrer deg på om det bare gjelder barn. Minnene dine om at leken aldri tok slutt, men at den gikk over i en annen lek hver gang kan høres veldig relatert ut til barna og en fin faglig innputt. Jeg ble nysgjerrig på hva du tenker på med at leken ikke har noe alder? Jeg er helt enig 😊
SvarSlettØnsker deg og dine ei fin førjulstid <3