Hvor? Hvem? Hvilke? Når og Hvordan?

 

Mitt forrige innlegg handlet om lesepraksiser i barnehagen og her trakk jeg frem spesielt kapitelet om multimodal lesepraksiser, og hvordan vi kan tilrettelegge for estetiske leseopplevelser i barnehagen. Jeg fikk også spørsmål om hvordan jeg opplevde at barns medvirkning kom til syne i prosjektet fra praksis. Til dette spørsmålet vil jeg først si at selve valget av eventyr ble gjort samarbeid med avdelingens pedagogiske leder som kjenner barnegruppa, men hvordan vi da valgte å jobbe prosessorientert med temaet var ikke mer planlagt enn at det til en hver tid kunne legge til rette for barnegruppa og det enkelte barns medvirkning. Barna som aktive produsenter og ikke passive konsumenter var viktig for oss. Det handlet for oss om glede og spenning ved å oppleve litteratur på ulike måter.

"Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale"  (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.48.)

Etter forrige innlegg har jeg imidlertid lest en helt ny bok skrevet av Line Hjellup og Sissel Hadland. Tittelen på boka er "Leseglede i barnehagen -10 nøkler til god lesekultur". Her trekker de blant annet frem et fokus på at leseglede skapes i sosiale relasjoner mellom barn og voksen, og barn seg imellom. De gir en beskrivende gjennomgang av hvordan man kan tilrettelegge for god lesekultur gjennom 10 punkter. De første tre nøklene handler om hvor kan vi lese, hvem er det vi leser for og hvilke bøker er det vi presenterer for barna. Dette trekker også Trine Solstad frem i kapitelet om multimodal lesepraksis i boka "Lesepraksiser i barnehagen- inn i litteraturen på mange måter". Den økologiske modellen tar for seg leseren, tekstene, leserommene, leseaktivitetene, leseprosessene og samtale. Det samme gjør Line Hjellup og Sissel Hadland med de første 6 nøklene. Disse er rettet direkte mot barnas mulighet for å oppleve leseglede. Hvor den første er å bade i bøker. Bøkene må til enhver tid være tilgjengelig for barna. Videre er det 4 nøkler til som mer retter seg inn mot de voksne og systemet rundt barna. Her beskrives det hvordan vi kan smitte hverandre med leseglede, hvordan vi kan involvere foreldre/foresatte, og hvordan vi kan skape en rød tråd fra barnehage til skole. Sist men ikke minst er nøkkel nummer 10, som trekker frem at vi må holde oss oppdatert på barnelitteraturen. 

Jeg opplever selv at det å være omringet av andre med stor interesse for barnelitteratur og formidling av denne påvirker og motiverer meg positivt. I tillegg er jeg svært opptatt av samtalen rundt litteratur. For min erfaring er at litteratur kan danne grunnlag for gode samtaler mellom barn og voksen men også barn seg imellom. 

"Personalet skal skape et variert språkmiljø der barna får mulighet til å oppleve glede ved å bruke språk og kommunisere med andre" (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.48)

Jeg anbefaler på det varmeste å lese begge bøker.