Hvem er jeg?

Mitt navn er Ragnhild. Jeg er 44 år gammel og bor på Svennevik i Lindesnes sammen med mine 3 gutter på 15, 13 og 9 år. Jeg jobber i Spangereid Naturbarnehage og studerer Arbeidsplassbasert barnehagelærer ved Universitetet i Agder.
Fritiden bruker jeg på turer langs sjøen og i skogen. Jeg elsker barnebøker og gleder meg derfor helt vildt til fordypning i språk, litteratur og nye medier dette semesteret.

Kommentarer

  1. Irma Music16. desember 2022 kl. 04:46

    Så fin du er ! Du er en vakker sjel og en utrolig faglig sterk person Ragnhild. Jeg er så glad vi fikk delt rom i Vimmerby og vi ble bedre kjent. Ønsker deg det beste på veien videre. Heldige barn som får deg som pedagog :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Lesepraksiser I barnehagen.

Bilde
Lesepraksiser I barnehagen er ei pensumbok som vi jobber med på fordypning språk litteratur og nye medier. Her er det spesielt et kapitell som jeg er blitt fan av. Kapitel 9 skrevet av Trine Solstad handler om multimodal lesepraksis, det å gå inn i litteraturen på mange måter. Leseaktiviteter er mer enn bare bilder, ord og muntlig språk. Det er også konkreter, dramatisering, lek og samtaler. Det handler om å gi barna en estetisk leseopplevelse hvor barna får mulighet for aktiv deltagelse både verbalt og kroppslig. For å lykkes med høytlesing som estetisk teksterfaring trekker Trine Solstad frem en økologisk modell for multimodal lesepraksis som rommer en rekke punkter som kan påvirke det helhetlige syn på lesing i barnehagen. Tekstene, leserne, leserommene,samtalene, leseaktivitetene og leseprosesser er elementene i modellen. Jeg tenker at når man bevisst jobber med litteratur på denne måten for å gi barna en estetisk teksterfaring så fyller man også rammeplanens krav om at barna skal ...
Les mer

Når omgivelsene vekker barndomsminner.❤️

Bilde
I begynnelsen av dette semesteret var jeg så heldig å få bli med på studietur til Vimmerby. Lite viste jeg før avreise hvilket inntrykk dette skulle gi meg. ❤️ Som lita jente i ei bygd utenfor Lyngdal vokste jeg opp med stort sett bare gutter å leke med. Det var skog, fjell, kniv, sag og hyttebygging dagene gikk i. Vi lekte og lekte og ble aldri lei. Jeg har ikke minner om at leken tok slutt, den gikk bare over i en anden lek.  Du tenker kanskje det er rart at jeg nevner dette i denne sammenhengen,  men for meg er det veldig reelt og viktig. For den følelse av barnslig, ubekymret frihet som jeg husker fra min barndom kjente jeg plutselig igjen i mitt møte med Astrid Lindgrens historie og verden. Det var både overveldende, skummelt og spennende på samme tid. For blir man egentlig for gammel til å leke? I Teorien mener noen at det er i leken at barnet blir et hode høyere enn seg selv, men jeg lurer på om det bare gjelder barn. For følelsen av å kunne omfavne, gå inn ...
Les mer