Ragnhilds Refleksjoner. Språk, litteratur og nye medier.

Dette innlegget jeg skriver nå vekker mange tanker i mitt indre. Tanker som jeg så gjerne ville at alle skal reflektere over.  Ikke fordi jeg trenger hjelp, men jeg opplever dessverre gang på gang en manglende forståelse for hvorfor mangfold av temaer i barnebøker skal og bør være en del av barnehagens hverdagsbibliotek. De bøkene jeg tenker spesielt på er bøkene med de temaene som utfordrer. Bøkene blir også omtalt som "de vanskelige bildebøkene". Men er det egentlige vanskelige bildebøker? Bøkene i seg selv er ikke vanskelige. De omhandler temaer som er vonde å vanskelige. Vi som jobber med barn har et ansvar for å gi barn muligheten for å snakke om deres opplevelser. Ikke bare gode opplevelser, men også det som gjør vondt. "Personalet skal invitere til ulike typer samtaler der barna får anledning til å fortelle, undre seg, reflektere og stille spørsmål" (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.48). "Personalet skal bidra til at barna utvikler et bevisst forhold til...

  Mitt forrige innlegg handlet om lesepraksiser i barnehagen og her trakk jeg frem spesielt kapitelet om multimodal lesepraksiser, og hvordan vi kan tilrettelegge for estetiske leseopplevelser i barnehagen. Jeg fikk også spørsmål om hvordan jeg opplevde at barns medvirkning kom til syne i prosjektet fra praksis. Til dette spørsmålet vil jeg først si at selve valget av eventyr ble gjort samarbeid med avdelingens pedagogiske leder som kjenner barnegruppa, men hvordan vi da valgte å jobbe prosessorientert med temaet var ikke mer planlagt enn at det til en hver tid kunne legge til rette for barnegruppa og det enkelte barns medvirkning. Barna som aktive produsenter og ikke passive konsumenter var viktig for oss. Det handlet for oss om glede og spenning ved å oppleve litteratur på ulike måter. "Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale "   (Kunnskapsdepartementet, 2017...