Ragnhilds Refleksjoner. Språk, litteratur og nye medier.

  Mitt forrige innlegg handlet om lesepraksiser i barnehagen og her trakk jeg frem spesielt kapitelet om multimodal lesepraksiser, og hvordan vi kan tilrettelegge for estetiske leseopplevelser i barnehagen. Jeg fikk også spørsmål om hvordan jeg opplevde at barns medvirkning kom til syne i prosjektet fra praksis. Til dette spørsmålet vil jeg først si at selve valget av eventyr ble gjort samarbeid med avdelingens pedagogiske leder som kjenner barnegruppa, men hvordan vi da valgte å jobbe prosessorientert med temaet var ikke mer planlagt enn at det til en hver tid kunne legge til rette for barnegruppa og det enkelte barns medvirkning. Barna som aktive produsenter og ikke passive konsumenter var viktig for oss. Det handlet for oss om glede og spenning ved å oppleve litteratur på ulike måter. "Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale "   (Kunnskapsdepartementet, 2017...

Lesepraksiser I barnehagen er ei pensumbok som vi jobber med på fordypning språk litteratur og nye medier. Her er det spesielt et kapitell som jeg er blitt fan av. Kapitel 9 skrevet av Trine Solstad handler om multimodal lesepraksis, det å gå inn i litteraturen på mange måter. Leseaktiviteter er mer enn bare bilder, ord og muntlig språk. Det er også konkreter, dramatisering, lek og samtaler. Det handler om å gi barna en estetisk leseopplevelse hvor barna får mulighet for aktiv deltagelse både verbalt og kroppslig. For å lykkes med høytlesing som estetisk teksterfaring trekker Trine Solstad frem en økologisk modell for multimodal lesepraksis som rommer en rekke punkter som kan påvirke det helhetlige syn på lesing i barnehagen. Tekstene, leserne, leserommene,samtalene, leseaktivitetene og leseprosesser er elementene i modellen. Jeg tenker at når man bevisst jobber med litteratur på denne måten for å gi barna en estetisk teksterfaring så fyller man også rammeplanens krav om at barna skal ...

I begynnelsen av dette semesteret var jeg så heldig å få bli med på studietur til Vimmerby. Lite viste jeg før avreise hvilket inntrykk dette skulle gi meg. ❤️ Som lita jente i ei bygd utenfor Lyngdal vokste jeg opp med stort sett bare gutter å leke med. Det var skog, fjell, kniv, sag og hyttebygging dagene gikk i. Vi lekte og lekte og ble aldri lei. Jeg har ikke minner om at leken tok slutt, den gikk bare over i en anden lek.  Du tenker kanskje det er rart at jeg nevner dette i denne sammenhengen,  men for meg er det veldig reelt og viktig. For den følelse av barnslig, ubekymret frihet som jeg husker fra min barndom kjente jeg plutselig igjen i mitt møte med Astrid Lindgrens historie og verden. Det var både overveldende, skummelt og spennende på samme tid. For blir man egentlig for gammel til å leke? I Teorien mener noen at det er i leken at barnet blir et hode høyere enn seg selv, men jeg lurer på om det bare gjelder barn. For følelsen av å kunne omfavne, gå inn ...

Mitt navn er Ragnhild. Jeg er 44 år gammel og bor på Svennevik i Lindesnes sammen med mine 3 gutter på 15, 13 og 9 år. Jeg jobber i Spangereid Naturbarnehage og studerer Arbeidsplassbasert barnehagelærer ved Universitetet i Agder. Fritiden bruker jeg på turer langs sjøen og i skogen. Jeg elsker barnebøker og gleder meg derfor helt vildt til fordypning i språk, litteratur og nye medier dette semesteret.

 En ny start! Et nytt semester og fordypning i Språk, litteratur og nye medier. Forventningsglede og spenning fyller hele meg. Jeg opplever dette med blogginnlegg som både spennende og skummelt, men en veldig fin måte å reflektere på. Tanken er at det løpende vil komme refleksjoner og tanker rundt de temaene vi skal jobbe med.